Om Kaizers

Prosessen - Alt du trenger å vite om Kaizers Orchestra, pluss en del unødvendig informasjon, samt noe utenomsnakk.

Som de fleste suksesshistorier er også denne lang og omstendelig før det endelig begynner å skje noe. Trøst deg med at det finnes en bok også, «Kontroll på kontinentet», og den er enda lengre!

Alt var ikke bedre før

Bryne, et lite tettsted på sør-vestkysten av Norge, 1990. Blod, Snått & Juling dannes.


Det var ganske kjedelig å være ungdom i småby-Norge på 80-tallet. Det er kanskje vanskelig å savne noe man ikke vet hva er enda, men iallefall, ikke hadde vi noe Playstation eller chatting eller facebook eller mobiltelefon eller internett eller hasj, eller hva det nå er ungdommen driver med nå om dagen. Eller hasj hadde sikkert noen, men de kjente ikke vi. Vi hadde bare masse lekser og foreldre som la seg bort i alt mulig. Så hva gjør man?


For Janove og Geir ble det å sitte i kjellerstua til Geir og spille. Av og til med to gitarer og tre-fire keitete akkorder, av og til med Janove på gitar og Geir hamrende på en kladdebok med to penner. Slik oppsto Blod, Snått & Juling. Og kassettspilleren stod alltid klar med både rec og play knappene inne. Det betydde opptak.

Kassetter

Som Blod, Snått & Juling gjorde Janove og Geir mange opptak på kassettspilleren. Nok til at de til slutt hadde lyst til å gjøre et skikkelig studioopptak. Sitt første møte med et relativt profesjonelt studio studio fikk de i 94. "Ein Glad Tunnel" ble spillt inn hos en kar på Klepp som het Daffy. Han hadde studio i kjelleren, og en dag drakk han rødsprit bare for å vise at det gikk an (ikke nok til å overbevise oss). Ni låter ble spilt inn på to dager. Janove og Geir stod selv for all instrumentering. Resultatet ble ganske vindskeivt, litt fordi gutta ikke var klar over at det gikk an å gjøre ting omigjen i studio, men kanskje mest fordi de ikke kunne spille særlig bra. Uansett, hele opplaget på 50 kassetter føk ut! Moro!


Neste år oppsøkte B,S&J i et skikkelig studio på Sandnes og spilte inn seks låter, tre av dem med fullt band (Frode Efteland på trommer og Terje Vinterstø på el.gitar). Nok en gang ble det gitt ut en kassett, 100 eks denne gang. "Sympatiske fisk" inneholdt hiter som "Kadavers", "Månemann" og "Ut av kroppen opplevelse", og fikk hederlig omtale i Jærbladet. Janove og Geir gjorde også sporadiske live opptredener på denne tiden. De huskes gjerne som "sjarmerende".

Bergen

Høsten 95 flyttet Janove og Geir til Bergen for å studere. Konsul Børs gt 19 på Møhlenpris ble den nye basen. Mange nye sanger ble lagd, fremdeles med norske tekster, nå på litt mer popete musikk med mye koringer. Sommeren 96 ble det gjort enda en innspilling med tanke på kassettmarkedet. Seks nye sanger med fullt band (Frode og Terje, pluss Gaute Tengsareid på bass). Denne innspillingen ble en nedtur. Blod, Snått & Juling var ikke fornøyde og opptakene ble aldri offentliggjort. Høsten 96 stakk Janove i militæret. Geir ble igjen i Bergen. Litt forvirra nå, begge to.

gnom

Militæret ble en nedtur for Janove (- Nedtur!? Det var helt forjævlig!). Ganske raskt angret han på sesjonen et par år i forveien, der trangen til å imponere på de fysiske testene med god margin overgikk trangen til å tenke litt mer strategisk. Top score på tredemølla brakte ham rett til Evenes flystasjon utenfor Harstad, et helt unyttig militæranlegg som bare ventet på nedlegging. Janove holdt vakt, spilte gitar, lagde sanger og la seg klokka ni om kvelden.


Etter et dårlig år flyttet han til Bergen igjen høsten 97, og begynte på musikklærerutdanning på Høyskolen på Landås. Livet ble bedre, og musikalsk skjedde det også ting. Etter å ha plukket opp et par tips om overgangsakkorder og lignende på høyskolen ble han plutselig veldig kreativ. Dette resulterte i en del trivelige sanger. Det som ble gnom.

Band

Man måtte etterhvert bestemme seg for hvordan man skulle høres ut. Skulle man fortsette å gjøre koselige duoting med akustiske gitarer og fine harmonier, eller skulle man sette sammen et band og få litt mer lyd? Valget falt på det siste. Bandnavnet ble gnom, med liten g. Dårlige bandnavn har funket før, så hvorfor ikke.


Så var det dette med band. Janove hadde allerede drevet og spilt litt med en fyr i klassen på lærerhøyskolen, en tangentist som het Helge Risa. En sindig kar fra Flesland utenfor Bergen. Helge sa ikke stort, og Janove tolket stillheten som enighet om at han ville være med. Så da hadde man organist. Etter å ha prøvd litt forskjellig på trommer og bass, og fått beskjed om at dette bandet aldri kom til å komme noen vei, fikk man med Rune Solheim, som også gikk i klassen til Janove og Helge. I tillegg rekrutterte man en eldre kontrabassist som het Rolf Prestø. Nå ble det øving hver mandag på Lærerhøyskolen. På huset ble disse øvingene umåtelig upopulære, i all hovedsak p.g.a. oljefatøvingen, som ble tolket mer som ødeleggelse enn skapelse. Det var i det hele tatt tungt å holde det skjøre bandet i gang, men meget sakte og sikkert ble bråkebandet bedre. Og det hjalp å ha en plateinnspilling å øve frem mot.

"Mys"

Etter å ha kommet i kontakt med Eirik Grønner ble albumet "Mys" innspillt i Shimmer recordings i september 98. En ganske rolig og trivelig plate, ganske temmet i forhold til det som hadde vært og det som skulle komme. Lett å like, lett å overse, men definitivt vanskelig å selge. Selv ikke etter å ha fått femmer i Rogalands Avis ble det noe fart på verken salget eller live-jobbingen. Uten verken distribusjon, plateselskap eller markedsføring av noe slag skal det godt gjøres å komme noen vei egentlig. Det kan dere bare notere dere med en gang. Det er faktisk en grunn til at plateselskaper eksisterer, eventuelt eksisterte.

Bastard

gnom ble ikke det man hadde håpet på, og bandet solgte ca 500 eksemplarer av Mys i 98. Ikke at forventningene hadde vært all verden, men man var likevel skuffet. Det var nok en gang på tide å bestemme seg for hvilken musikalsk retning man skulle ta. "Mys" inneholdt alt fra streite popsanger (Hysj, Lauritzens Kafe) og sarte ballader (Takk som byr, Trøst) til litt heftigere "ompaaktige" ting som Hemmelig Beskjed. Sistnevnte var en klar favoritt hos bandet, og i livesammenheng hadde denne låten en mye mer umiddelbar appell på publikum enn de rolige sangene. Omleggingen var dermed i gang, og det definitive skiftet kom med sangen Bastard.


Både Janove og Geir hadde alltid lagd sanger på gitar. Akustisk sådan, med melodi først og tekst senere. Bastard var den første sangen Janove lagde på pumpeorgel. Selv om pumpeorgelet ble brukt mye på Mys også, ble Bastard annerledes. Et seigt og langsomt komp, bare pumpeorgel, bass og stortromme, tok vekk mye av hi-fi feelingen fra de akustiske gitarene og Mys-inspillingen. Uttrykket ble mer mørkt, åpent og mystisk, noe som virket mye mer komfortabelt for bandet.

Det som gjorde Bastard spesiell var tønnesoloen i midten. Det var noe nytt. Soloen var inspirert av noen snedige Ringo breaks på «Drive My Car». Janove syntes de var veldig morsomme, og når man brukte oljefat og slegger istedet for trommer ble det mye mer krutt og originalitet i greiene. Responsen på Bastard live var noe helt annet enn på de andre sangene. Dette konseptet var både morsomt, fengende og spesielt. Nå trengte man bare flere slike sanger, og fra nå av lagde Janove omtrent kun sanger på orgel eller piano. I denne fasen kom låter som Bøn Fra Helvete, Katastrofen og Dekk Bord til torgs. Det var en ny stemning på gang.

Kaizers Orchestra

Bastard linjen "Eg blei tatt hånd om av enn viss Mr. Kaizer/ han er den stolte eiger av verdens tyngste siameser" brakte navnet Kaizer, og dermed ”Kaizers Orchestra” på banen. Det er forøvrig kun en mann som vet hvem Mr Kaizer er, og han er ikke her.


Jon Sjøen hadde kommet inn på kontrabass og blitt en mer integrert del av bandet enn Rolf hadde vært. Bandet føltes mer som et band, ikke som en duo med et backingband. Man ville begynne på nytt. Den 01.01.2000 ble den veike gnomen erstattet med det mektige Kaizers Orchestra. Store forandringer var i gjære.

Ny mann

Til nå hadde Kaizers bestått av 5 mann, med en slags 3-2 formasjon på scenen. Rune, Helge og Jon bak, og Janove og Geir fremme. Janove var giret på å konsentrere seg mer om syngingen og være litt friere til å bevege seg på scenen, noe som var vanskelig når han måtte spille gitar hele tiden. Det begynte også å bli endel sanger der det trengtes en tilleggs-tønnist, så derfor ble det reist forslag om å få inn en sjette mann. Terje Vinterstø var en gammel musikerkamerat av Janove og Geir, og hadde bidratt på alle innspillinger B, S& J og gnom hadde gjort.Terje hadde, som Geir, bakgrunn fra Klepp Rockeklubb og spillte tøff funk/rockegitar i Zombie Porkchop og senere tøff indie-gitar i Watershed, som enda senere ble til rockebandet Skambankt. En dyktig og trivelig fyr som utfylte Geir fint som gitarist. Fra nå av var Kaizers Orchestra seks mann.

2001. Ompa time

Etter en del konserter rundt på øst, sør og vestlandet våren 2001, ble det bestemt at neste steg må bli å spille inn en hel plate. Remo Rehder, som hadde signert bandet til sin en-manns platelabel ”Broilerfarm”, hadde kontakter ved NRK`s studioer i Stavanger og foreslo å gjøre innspillingen der.


Kaizers, som stort sett bodde i Bergen, ville heller til Duper Sudio og Jørgen Træen, etter å ha hørt litt på ting Jørgen hadde produsert tidligere. Det var litt dyrere, men bandet insisterte, og da ble det sånn. Innspillingen i juni 2001 ble ganske intens og brutal. Man hadde seks dager på å gjøre 14 sanger, og det hadde neppe gått bra viss man ikke hadde hatt med kyndige folk. Stian Carstensen fra Farmers Market ble hyret inn som med-produsent av Remo for å bidra i å ivareta det østeuopeiske preget og spille banjo, og ellers komme med smarte betraktninger. Noe han også gjorde i stor stil.


To uker senere brukte man fem nye dager på nedmiksing og mindre reparasjoner/pålegg. 13 sanger ble mikset ned. Tolv av dem finnes på platen Ompa Til Du Dør.

Release Ompa Til Du Dør, september 2001

Remo Broilerfarm trykket opp 3000 eks av Ompa. Et herlig frekt antall album man tenkte det ville ta minst et år å få solgt, men det fikk våge seg. Albumet kom ut i salg tredje september. To dager senere våknet gutta opp til et halvsides oppslag og en sekser i VG. Kaizers Orchestra var en sensasjon!!


Andre aviser fulgte opp. Fra å være et ubeskrevet blad og totalt ukjent band uka før, var nå Kaizers Orchestra et band du bare måtte sjekke ut. Første opplaget røk ut på åtte dager. Releaseturnéen i september 2001 var booket av Janove selv. Etter å ha mast hull i hodet på diverse arrangører rundt om i forsøk på å selge inn verdens beste og mest ukjente band, fikk han plottet in nærmere 15 jobber i september 2001. Kaizers kjøpte inn bandbussen Constanze, en Ford Transit 86 modell med et heftig stereoanlegg, 5 1/2 sitteplass og en sjaber eksospotte, og la ut på tur.

Morten Abel Tour 2002

Kaizers fikk en forespørsel om de kunne tenke seg å bli med som support for Morten Abel på hans «I `ll come back and love you forever» Norgesturné i februar-mars 2002. Dette var en storartet mulighet for å få spilt for et nytt stort publikum, bli med på en heftig produksjon og jobbe med erfarne folk og en artist de hadde stor sans og respekt for, Kaizers takket ja. Turnéen ble en kjempesuksess og solgte et hav av billetter, blant annet to utsolgte Oslo Spektrum.


For Kaizers var effekten av å få spilt for et nytt publikum ekstrem. Det hele toppet det seg da de endelig nådde nr 1. på VG lista rett etter Abel turnéen, i slutten av mars 2002, sju måneder etter release. Ompa Til Du Dør hadde den ene uka på topp-plassen, men lå på lista i tilsammen 48 uker, og solgte rundt 80 000 eks på ett år. I tillegg høstet Kaizers utmerkelser som Spellemannsprisen for beste Rockalbum, og to Alarm priser, Årets Live band og Årets Rock Album for 2001. De var visst et friskt pust disse vestlendingene.


Resten av året, frem til september besto av turnéring, turnéring og atter turnéring. Kaizers Orchestra ´s signingsferd Ompa Til Du Tour besto av 144 konserter mellom september 2001 og september 2002, og gikk gradene fra en glissent besøkt releasegig på Garage i Bergen til headliner-status på Øya festivalen ett år etter. Et sant oljefateventyr var det.

Evig Pint

Etter en måned fri (Janove, Geir og Terje reiste på ferie sammen!), begynte Kaizers å øve på nykomponert materiale i Stavanger i oktober 2002. Diverse demoer var spillt inn i forkant, og nå var det på tide å sortere ut det som skulle bli neste album. Igjen reiste Kaizers til Bergen for å spille inn hos Jørgen Træen i Duper Studio. Det var november 2002, og Kaizers hadde gått fra å være et lite kred band til å bli et stort kommerst band på ett år. Mange skeptikere var tvilsomme til om bandet hadde noe mer å gi, og at de hadde brukt opp formelen. Bandet selv var klar for å vise en litt annen side av seg selv, og videreutforske det musikalske landskapet de hadde åpnet.


Andrealbumet Evig Pint var stort sett komponert på veien, og låtene bar preg av en litt mørkere stemning enn forgjengeren. Innspilling, pålegg og miksing av de 12 låtene Kaizers gikk i studio med tok i underkant av en måned, og albumet var klar for utgivelse 3 februar 2003.


Evig Pint gikk rett inn på første plass på VG lista, ble der i tre uker og solgte nærmere 50 000 eks i løpet av året. Evig Pint Tour ble en manifestasjon på at Kaizers Orchestra var et av landets mest kraftfulle liveband, og at de var kommet for å bli i norsk musikkliv.

Utenlandssatsing

Kaizers Orchestra ble invitert til å spille på Roskildefestivalen i 2002. En drøm og en milepæl for de fleste norske band, men gjerne uten de store ringvirkningene utover selve jobben. For Kaizers ble det både pose og sekk. Etter å ha levert en komplett fest av en konsert i det gule teltet foran ca 12 000 mennesker, ble bandet framhevet som et av festivalens høydepunkter, spesielt av dansk presse, men også i tyske og hollandske aviser. Et unikt band med et helt spesielt sound, en sjeldent karismatisk frontfigur, original og fengende musikk. Utenlandsk presse hadde ikke sett på maken!


Som et resultat av all omtale og furore fikk manager Brydøy ordnet bandet inn på bransjetreffet «Eurosonic» i Groningen, Holland, i januar 2003. Etter å ha høstet allsang blandt skeptiske bransjefolk ”vant” Kaizers en del festivaljobber I Europa den sommeren.


Etter å ha plantet frøet i løpet av sommerens festivaler var det duket for Kaizers første skikkelige europaturné i september/oktober 2003. I fem uker trålte man opp og ned på kontinentet, foran alt fra 20 mann på småklubber til 5000 mann på festivaler.


Det var midt i denne turnéen, i Hamburg, at Jon Sjøen kallte inn til møte og fortalte at han ikke kunne fortsette i bandet. Dermed måtte man finne ny bassist.

Ny bassist igjen

Øyvind Storesund hadde allerede vært med som vikar noen jobber sommeren 2003, og var den åpenbare kandidaten til å overta for Jon. Med fortid i band som Wunderkammer og Cloroform var han allerede godt forankret i lignende skeive musikalske foretak. Øyvind trengte en måneds tenkepause, men bestemte seg for å mønstre på Kaizerskuta til slutt. Lettelse i leiren da den beskjeden kom. Bandet følte seg komplett igjen.

Maestro

Kaizers Orchestra valgte nok en gang å ringe Jørgen Træen når tredje albumet skulle spilles inn, og når innspillingsrunden startet var alle parter bedre forberedt enn noen gang før. Bandet hadde øvd en del, Jørgen hadde hørt på demoer, kjente materialet, og sammen hadde man en ganske klar idé om sound og retning for det kommende albumet. 16 sanger ble spillt inn på tre ukers tid, på det som må kunne kalles den mest harmoniske innspillingsperioden i Kaizers historie. Man følte virkelig, kanskje for første gang, at godt 300 spillejobber og to album endelig begynte å betale seg i kraft av skaperkraft og tightness. Bandet følte endelig de fikk tatt ut sitt fulle potensiale i studio.


Kaizers hadde skrevet en historisk lisensavtale med Universal Tyskland, som første norskspråklige band I historien, og Maestro kom ut over hele Europa den 15 august. I Norge gikk den rett inn på første plass på salgslistene, mens den i Danmark debuterte på en fjerdeplass. Kritikkene var overveldende og for første gang fikk bandet en skikkellig radiohit i hjemlandet med tittellåten "Maestro", så senere igjen med "Knekker Deg Til Sist". September ble brukt til å turnére hele Europa, mens oktober og november ble satt av til å besøke alle kriker og kroker av Norge.

2006. Oppsummeringer, live-dvd og Kaizerbok

Den neste utgivelsen fra Kaizers Orchestra ble en etterlengtet live DVD, tatt opp på Kaizerfavoritt Store Vega i København foran 1300 elleville fans den 6/9 2005. Viva La Vega fanger, så godt som det er mulig via TV skjermen, den kokende stemningen og entusiasmen rundt Kaizers Orchestra som liveband, samt dokumentarer og musikkvideoer. Senere i 2006 kom også boken «Kontroll på Kontinentet» ut. Jan Zahl hadde vært flue på veggen under «Maestro» turnéen, og i tillegg forsket på bandets spesielle historie og appell, sammen med Kaizers hoff-fotograf Paal Audestad sto han for nok en meget opprost Kaizer utgivelse, denne gang i bokform.

2008. Maskineri

2007 ble et bortimot livefritt år for Kaizers. Janove lagde teatermusikk, Geir Zahl ga ut soloalbum, Terje ga ut Skambanktalbum, Øyvind og Rune var med og ga ut henholdsvis Cloroform og Kloster album, mens Helge jobbet på gravemaskin og hadde beina på jorda. Likevel, helt siden «Maestro» kom ut møttes bandet med jevne mellomrom for å teste ut nye låter og idéer til neste album. Mye materiale kom og gikk før man tok en siste opptelling, 18 låter ble vurdert som gode nok til å bli med inn i studio.


Så, i november 2007 reiste Kaizers i samlet flokk til Berlin for å starte innspillingen av det fjerde studioalbumet sitt. Via myspace-siden sin hadde de fått en henvendelse fra den Canadiske, LA baserte, produsenten/lydmannen Mark Howard, som tidligere hadde jobbet med artister som Bob Dylan, U2, Tom Waits og REM, for å nevne noen. Etter en måned i det fascinerende Planet Roc studioet i utkanten av Berlin, og to uker i LA for å mikse med Mark, var «Maskineri» ferdig. ”Maskineri” kom ut 18 februar 2008, og nok en gang føk Kaizers rett til topps på norske salgslister!

B-sider

Som de fleste band har også Kaizers alltid hatt låtkandidater som ikke har nådd opp når endelig album skal utformes. Bandet er i det hele tatt ganske lite tilbakeskuende, og disse sangene hadde man egentlig bare tenkt å la forbli i hvelvet. Men etter stadige henvendelser fra sin lojale og hengivne fanskare bestemte bandet seg for å gå i studio i januar 2009 for å spille inn et utvalg av disse kasserte låtene. Ganske så ut av det blå kom dermed ”Våre Demoner” ut på markedet 27 april, for kun å være tilgjengelig for salg i én uke. Dette ble den femte Kaizer-platen (av fem) til å nå nr 1. På salgslistene i Norge. Et par radiohits kom det også ut av det hele, live ekstranummeret ”Die Polizei” og den ti år gamle poplåten ”Prosessen”, som var tiltenkt plass på ”Ompa” en gang for lenge siden, gikk mange runder på P3 og overlot ingen tvil om at det lå kvalitetsvarer til og med i nedstøvete Kaizer-arkiver.

Violeta Violeta trilogien

Kaizers Orchestra feiret sitt tiårs jubileum som plateutgivende band i 2011 med utgivelsen av Violeta Violeta Volume I. Som de foregående gikk også dette albumet rett til topps på VG-lista, og avstedkom hit´er som Hjerteknuser og Diamant til kull. Etter å ha feiret tiårs jubileum i Oslo Spektrum 9 april foran 9000 kaizerfans og urfremført Volume II på Øya festivalen i august kom andre del av trilogien ut i november 2011. Nok en gang førsteplass på VG-lista og nok en gang et par radiohits i Drøm videre, Violeta og 1000 dråper regn. Volume II tour´en i 2012 tok bandet ut på sin heftigste turné siden 2006 og nok en gang fikk hver en lille avkrok besøk av Kaizere med en etter hvert ganske så rikholdig katalog. Så mye som 60 ulike sanger ble fremført på de 100 konsertene mellom februar og september 2012.


Med Violeta Violeta trilogien hadde Kaizers Orchestra som mål å utforske alle sider ved sitt eget musikalske univers. Utgangspunktet var å lage et bredt spekter av sanger i ulike sjangre, og gjennom å gi dem ”Kaizer-behandlingen” lage en rød tråd - av svært variert materiale. Tanken var: Okay, alle kommer sikkert ikke til å like alt, men så skal man heller ikke kunne si at ”de kunne jo bare lagd én BRA plate heller”. Volume III kom ut i november 2013 og for utrolige åttende gang på rad (av åtte mulige) gikk bandet til topps på VG-listen. Tilliten fra fansen var nok en gang upåklagelig, og gjennom app´en ”The Kaizervirus” hadde folk fått gjort seg kjent med noen av bautaene på albumet allerede, slik ar de visste sånn tilnærmet hva de gikk til.


Trilogi-prosjektet utfordrer alle forutinntattheter folk eventuelt måtte ha om hva Kaizers er, og viser at organismen Kaizers Orchestra fortsetter å utvikle det umiskjennelige Kaizer-soundet, og stadig finner nytt krimskrams til å stappe i sekken på sin musikalske ferd. På denne reisen skal ingen stein bli liggende usnudd.


Ingen album i bandets katalog tar dette så langt som Volume III. Både kompositorisk og arrangementsmessig bøyer og brekker Volume III på alle rammer bandet har operert innen tidligere. Ved hjelp av arrangør Erlend Skomsvoll og Stavanger Symfoniorkester har Violeta-finalen blitt en storslått sigøyner-rock reise i full maksimalistisk musikalstil. Helt uhørt i norsk tradisjon og sikkert i internasjonal også. Her spares det ikke på noe, og fra de tre enkle pianotonene som åpner albumet til de tre kanonsaluttene som avslutter det har man fått kjørt berg og dalbane gjennom landskap av alle fasetter.

Siste live-år: 2013

Foran 9000 publikummere over seks shows fikk Kaizers æren av å fremføre hele Volume III i Operaen i Oslo sammen med KORK og deler av Oslo filharmoniske kor i februar 2013. En fantastisk opplevelse for bandet selv og etter responsen å dømme, en kikkelig opptur for publikum også. Én av disse konsertene ble filmet og legges ut for salg i løpet av året. Denne DVD´en kommer også til å inneholde Kaizers ”første” show, fra 11 år tilbake, på Kvarteret i Bergen i 2002. Man kan med andre ord få et innblikk i den Kaizerske utvikling på én og samme DVD når denne foreligger.


Det samme konsertprosjektet ble gjort over tre kvelder i vest noen uker senere, i det nye praktfulle Stavanger Konserthus, denne gangen sammen med Stavanger Symfoniorkester, til like strålende ovasjoner. Ellers er bandet heftig turnerende i 2013, både innenlands og utenlands, før de avslutter denne Kaizer-eraen med en heidundranes uke i DNB Arena i Stavanger i midten av september 2013, før oljefatene skal få hvile seg en periode…