Kort Kaizer biografi

Som ut fra intet stormet Kaizers Orchestra den norske musikkscenen høsten 2001. Debutalbumet ”Ompa til du dør” og den påfølgende ett år lange turnéen ”Ompa til du Tour” introduserte Norge for et sjarmerende forrykt og skamløst utagerende orkester med et eksentrisk og voldsomt uttrykksbehov, som toppet det meste annet man hadde sett og hørt her i landet til da.

 

Musikken sendte tankene i alle andre retninger enn mot nord, tekstene var vanskelig å oppfatte om var på skånsk, engelsk, dansk, rumensk, gresk eller norsk. Instrumenteringen så ut som om noen hadde rant et loppemarked eller et bilverksted, og ikke sto det et skikkelig plateselskap bak bandet engang. Det var så mye som var så usannsynlig med denne gjengen at det nesten bare måtte gå bra. Og det gjorde det.  Responsen var enestående. Aldri før har ett album fått så mange anmeldere over hele landet til å gledesbanne. Folk forventet det uventede, og fikk det. Og under den ville overflaten viste det seg at det lå gode låter, som tålte å bli spilt om og om igjen. Derfor stoppet ikke ”Ompa til du dør” å selge før den hadde nådd magiske 100 000 solgte.

 

Når folk skal beskrive fenomenet Kaizers Orchestra er det fire ord som bruker å gå igjen: oljefat, gassmaske, pumpeorgel og liveband. To av disse ordene har tilsynelatende ikke noe med musikk å gjøre engang, men det er bare tilsynelatende. Kaizers Orchestra er en helhetsopplevelse, et sekshodet monster, et grovt og finmasket maskineri, et velsmurt lokomotiv, uten skinnegang, men med god fart, og retning dit du har tenkt deg.

Det har kommet åtte studioalbum, fire ep’er, en dvd og to live-plater fra Kaizers Orchestra siden bandet ble stiftet første januar år 2000. Alle åtte studioplatene har nådd førsteplass på VG-lista, og alle (utenom b-sides plata "Våre Demoner", som kun var tilgjengelig i én uke) har solgt til platinastatus. To spellemannspriser og to alarmpriser har kommet bandets vei så langt. Et sant oljefat-eventyr har det vært!

 

Det musikalske uttrykket til Kaizers Orchestra er i stadig endring, de vide referansene og bandets åpenhet i forhold til musikk i alle sjangre gir sekstetten uendelige muligheter og musikalske innfallsvinkler. I løpet av 2011-2013 presenterte bandet sitt mest ambisiøse prosjekt hittil, trilogien "Violeta, Violeta". En romantisk tragedie som presenterer alle Kaizers musikalske fasetter, og forteller historien om Violeta, hennes mor, Beatrice og hennes far Kenneth. Bandet turnerer flittig i 2013, frem til den heidundranes avslutningsuken i DNB Arena i Stavanger i midten av september 2013, som markerer slutten på denne Kaizer-eraen og tar bandet inn i en pauseperiode på ubestemt tid.

Les mer >>

Janove Sjakalen Kaizer
Vokal


Bandets karismatiske frontfigur og pin-up emne. Kunne hatt terninger i sladrespeilet, men valgte bronseflamingo i hagen heller. Har store visjoner og er sterk i troen og er den i Kaizers med størst tro på Kaizers. Ellers en varmblodig mann med sansen for det gode liv og dyre sigarer. Overtroisk av natur, god teknikk og godt overblikk på fotballbanen, men hadde nok vært astronaut eller astrolog om det ikke hadde krevd matematisk innsikt og en enorm kikkert, og om ikke det hadde stått et pumpeorgel til salgs i den bruktbutikken i Bergen den gangen for mange år siden.
Helge Omen Kaizer
Pumpeorgel


En mann av få ord og gammeltestamentlige, naturforherligende, analoge og målbare verdier som ikke vises på en standard geigerteller. På mange måter et renskåret resultat av hard vestlansk puritanisme, pietisme og calvinisme utviklet gjennom hundrevis av år. Ble oppdaget gjennom Kaizers bedehus/hvitevask kollegie sommeren 1998, da engasjert som «graver». Har en spesielt god omgang med de svarte tangentene på pumpeorgelet, men har likevel masse sol i hjertet. Definerte dresskoden i Kaizers med sitt ypperlige blikk for snitt og med sin fjerne, men intense tilstedeværelse.
Geir Hellraizer Kaizer
Gitar


Er og blir en konstant fornærmelse mot bluesen, og sikkert store deler av bransjen forøvrig med sitt antijoviale gitarspill. Tenker kortsiktig, snakker lavt, men gir sjelden intervjuer uten å si noe som ikke tåler trykksvertens omfavnelse. Tålmodig, men brå, hyggelig, men spiss, følsom, men også kald. Et ambivalent vesen med pokertryne og ganske ok armbakferdigheter. Kanskje bandets fremste skeptiker, men har absolutt sine ukritiske øyeblikk. Liker å telle fugler på telefonledninger i ledige stunder.
Øyvind Thunder Kaizer
Kontrabass


Bandets eneste østlending og krølltopp, iallefall på den tiden han hadde hår. Odelsgutt og tømmerhogger med fine referanser og ryddig stamtavle. Åpner aldri en dør uten å gå gjennom den. Som Rune kjent for det gode lynnet og sitt joviale vesen. Nettverksbyggingen og de overbevisende piratpersonifiseringene skaffet ham en bijobb i b-filmbransjen i Italia, egen agent der nede og. Sær, men tilsynelatende oppriktig interesse for utholdenhetsidrett og samtidsmusikk. Skalv i stemmen da han traff skiskytteren Halvard Hanevold, men ikke da han traff Slash. Rar kone som har sydd en kjole utav slips. Ellers svært temperaturfølsom, spesielt ovenfor varme. Har den seneste tiden utviklet en aversjon mot karbohydrater og kjører nå strictly proteiner inn i den lange kroppen sin.
Terje Killmaster Kaizer
Gitar


Bandets blondine og ungdomsalibi. Følsom kar, vár for turbulens og underleveranse fra servitører på resauranter. Tidligere kjent for å savne mor si under soloen på Kontroll På Kontinentet, men har nå vridd seg mer i geopolitisk retning og gått over til å frykte russerne under, ja selvsagt, «Min kvite russer». Ifølge legenden lærte Killmasteren seg faget under spontane turnéer med Johnny and The Sexual Problems på balkan på midten av 90 tallet, men det har i det siste blitt spekulert på om dette bandet bare er en dekkhistorie. Vi følger opp saken og kommer tilbake med mer om så skulle vise seg.
Rune Mink Kaizer
Trommer


Jobber mye med seg selv, og da spesielt det administrative. Har alltid minst ett bein i rett sko, og som regel begge på bakken. Taktiker og sjarmør, på mange måter en rev, men alltid mest Mink når det kommer til stykket. Kjent i menigheten for godt lynne og positiv livsanskuelse, et forbilde på flere felt enn bare det bøttemessige. Ekstrem interesse for kaffe og luftpistol. Skyter best med venstre, av den åpenbare grunn at han er venstrehendt. Spesielt rolig i heis og andre lignende små, lukkede rom og de tvilsomme kontaktene i underverdenen på Husnes gjør denne mannen ganske utilnærmelig i Kaizersammenheng. Har bandets beste kondis, og var nær ved å rykke tilbake til naturen under en kjøretur over Finnmarksvidda en gang.